![[Praktisk rettskildelære - hovedside]](../../bilder/pr_h.gif){kind=small}
|
|
Folkeretten blir som oftest "betegnet som den rett som regulerer rettsforholdene mellom stater, i deres egenskap som sådanne" (Fleischer 2005 s. 19). Folkerettens innvirkning på norsk rett skjer fremfor alt ved inkorporering, det vil si ved lovgivning og ved at folkeretten, særlig ved internasjonale overenskomster, stiller krav til nasjonal rett - men det skjer også at det hentes argumenter fra folkeretten selv om den ikke stiller krav til norsk rett (Eckhoff 1997 s. 294 flg).
Folkerettsregler dannes enten ved at statene inngår avtaler, kalles gjerne traktater, eller gjennom den praksis de utøver, sedvanerett. Vi skal her kort presentere samlinger som inneholder traktater.
Norges traktater1661 ...(1967-1988) er et oppslagsverket. Samlingen inneholder et bredt utvalg av tekstene til de traktatene hvor Norge er part. Tekstene gjengis kronologisk på norsk og på originalspråket hvis det er engelsk, tysk eller fransk. Registerbindet (1989) er helt sentralt og nødvendig for gjenfinning av tekstene, eventuelt med forarbeider.
Overenskomster med fremmede stater(1883-) publiserer fortløpende de internasjonale avtalene og regelverkene Norge inngår eller slutter seg til - og er dermed lovtidend for traktatene.
Utenriksdepartementets traktatregister er fritt tilgjengelig på nettet. Traktatregisteret gir informasjon om bilaterale og multilaterale overenskomster som Norge er part i. Registret gir imidlertid ikke oppdatert informasjon om andre lands partsforhold.Avtaletekster finnes i databasen for avtaler trådt i kraft for Norge fra og med november 1992. Avtaletekstene er hentet fra Overenskomster med fremmede stater.
For studentene er Fauchald og Tuseths Global and European Treaties (2008), Buflod, Sannes og Aasebøs Folkerettslig tekstsamling : 1883-2007 (2008) og Møses Folkerettslige tekster: samling med opplysninger til studiebruk (1995) tillatte hjelpemidler ved eksamen.
Den som vil gå grundigere til verks, kan gå til Nettkilder i folkerett, systematisk introduksjon med pekere mot kilder i folkerett, utarbeidet av Halvor Kongshavn. Med det utgangspunktet kan man finne frem til enorme kildemengder innen folkerett på nettet, og informasjon om aktuelt trykt materiale. Eller om man går til Kongshavns Nett-tekster i folkeretten: samling av lenker til folkerettslige dokumenter med utgangspunkt i Fleischers lærebok i folkerett får man en konsentrert oversikt, omtale av kildene og klikkbare veier til kilder i fulltekst på nettet.
EØS-avtalen er formelt sett en folkerettslig traktat. Hamre og Stemshaug (2004) har samlet EU- og EØS-relevante tekster, særlig med tanke på juridiske studenters behov. Merk at EØS-retten er intern nasjonal (norsk) rett.
De interlegale reglene regulerer spørsmål om hvilket lands rettsregler som skal anvendes i saker som har tilknytning til fremmede land. Overenskomster med fremmede stater(1883-) publiserer fortløpende de internasjonale avtalene og regelverkene Norge inngår eller slutter seg til, også de som angår interlegal rett. Noen overenskomster står i Norges lover. Man kan f.eks. gå til Lovdatas ajourførte lover ordnet systematisk og se under Internasjonal rett. Nordisk statutsamling (1970-) inneholder tekster vedrørende samarbeid mellom de nordiske landene, også interlegal rett. Se også Gaarders Innføring i internasjonal privatrett (2000) og Cordes og Stenseng: Hovedlinjer i internasjonal privatrett (1999).
 |
|
